PEDAGOGIKK

DENNE SIDEN ER UNDER KONSTRUKSJON

På sidene finner du fagstoff, linker, læreplaner, aviser og media, søkemotorer, pedagogikk for elever, værdata og en masse annet.

Disse sidene er blogg-designet. Det betyr at de er lange. Du kan enten scrolle nedover sidene eller du kan bruke bokmerkene.

Oppgaver, vurderinger og halvårsplaner finner du ikke her. Til dette skal du bruke Fronter og Skolearena.

Utfyllende informasjon om skolen finner du på http://www.borgund.vgs.no


LP (26MB)
# Boklisten
# Skoleruten
# Læreplanen
# Pedagogisk Plattform
# Klagerett for elever og lærliger
Retningslinjer for den praktiske delen av fagprøven
Eksamensreglement for den tverrfaglige heldagsprøven

Rediger 23.06.2010 av Vidar Tysnes.

•  Digital signalbehandling, Trond Kristoffersen m.fl., El. Forlaget
ISBN 82-420-0406-4

•  Høyfrekvens, Knut Eggum m.fl., El. Forlaget
ISBN 82-420-0380-7

•  Antenner og Kabelanlegg, Eggum m.fl., El. Forlaget
ISBN 82-420-0379-3

•  Dokumentasjon og kalkulasjon, Leif Wasskog, El. Forlaget
ISBN 82-420-0464-1

•  Helse, miljø og sikkerhet, Eglund m.fl., El. Forlaget
ISBN 82-420-0467-6

•  Systemer og Infrastruktur, Jens Rasmussen, Morten Finsrud, Paul-Erik Narozny, Andreas Lundqvist, Arne Solheim Kaldahl. Yrkesforlaget.
ISBN 82-7897-112-3

•  Gymnos, Gjerset m.fl., Cappelen

ISBN 82-0224812-3 Bokmål, 82-022481-30 Nynorsk

NB!! Dere må selv skaffe DMM og verktøy

# Hjem

SKOLERUTE 2010 - 2011

PEDAGOGISK PLATTFORM

Målet med opplæringa:

Borgund vidaregåande skole skal vere ein arena for samhandling, personleg, sosial og fagleg
vekst, der arbeidstilhøva for elevar og tilsette fremjar tryggleik, toleranse, motivasjon, arbeidsglede,
medansvar, kreativitet, fleksibilitet og sansen for estetiske verdiar.


Skolemiljøet:

· Miljøet på skolen skal vere prega av tryggleik, trivsel og at alle kjenner seg som deltakarar i
eit fellesskap. Det fysiske miljøet må utformast slik at det byggjer opp under eit slikt miljø.

· Skolen skal spegle mangfaldet i samfunnet. Toleranse og forståing for at vi er ulike skal vere
ein viktig grunnregel i skolesamfunnet. Alle elevar og tilsette skal oppleve at dei har del i
skolen sitt sosiale liv.

· Mellommenneskelege forhold skal vere prega av god oppførsel, samarbeid, omtanke og
respekt.

· Skolen skal utvikle eit godt samarbeid med andre utdanningsinstitusjonar og med samfunn og
arbeidsliv elles, ut frå både eit lokalt, regionalt og globalt perspektiv.


Læring:

· Borgund vidaregåande skole skal gi alle elevar ei individuelt tilpassa opplæring. Opplæringa
skal fremje ei heilskapleg utvikling med vekt på fagleg, personleg og sosial vekst. Opplæringa
skal vere grunnfesta i det syn på demokrati og menneskeverd som er nedfelt i skrivne og
uskrivne lover og reglar i samfunnet vårt.

· Det er viktig å legge vekt på og legge til rette for fysisk fostring blant elevane.

· Læringsprosessane skal vere prega av aktiv elevdeltaking. Arbeidsmetodane skal ta
utgangspunkt i elevane sine føresetnader, vere utfordrande og varierte, med vekt på elevane si
meistring. Det er viktig at elevane får oppleve at dei lukkast.

· Opplæringa skal støtte opp under læreplanane si vektlegging av:
o nær samanheng mellom teoretisk og praktisk opplæring
o det tverrfaglege og dermed eit heilskapleg syn på opplæringaprosjektarbeid og problembasert læring
o vidareutvikling av sosiale eigenskapar og ansvarskjensle hos elevane.

· Opplæringa skal gi elevane ambisjonar og hjelp til å velje yrke og utdanning.

· Opplæringa skal legge vekt på å halde orden og ta vare på det fysiske og estetiske miljøet på skolen.


Eleven:

· Eleven skal stå i sentrum for skolen si verksemd.

· Elevane skal stimulerast til å vere aktive, informasjonssøkande og til å vere med og prege
læringsmiljøet positivt. Elevane må få ” lære om læring”, slik at dei kan ta ansvar for eiga
læring til beste for seg sjølve og fellesskapet.

· Eleven skal ha ei opplæring som tek utgangspunkt i deira eigne føresetnader.

· Elevane må samarbeide med andre elevar, lærarar og andre tilsette for å nå måla for opplæringa.

· Eleven skal oppmuntrast til å utvikle sjølvkjensle og bli stolte i høve til det yrket og dei faga
han/ho utdannar seg i.


Personalet:

· Personalet skal møte eleven på elevens eigen ståstad.

· Personalet skal vere gode føredøme og ha ein open dialog med, ei positiv holdning til, og
respekt for elevane og deira føresette, kollegaer og andre tilsette ved skolen.

· Læraren skal vere inspirator, tilretteleggar, rettleiar, kunnskapsformidlar, instruktør og
medmenneske.

· Læraren skal hjelpe eleven til å ta ansvar for eiga læring.

· Læraren skal vere fleksibel og samarbeide innafor eigne fag, på tvers av fag, i høve til elevane
og deira føresette, kollegaer og andre tilsette ved skolen/ samfunnet elles.

· Personleg-, fagleg-, og pedagogisk (kompetanse-)utvikling skal vere ein naturleg del av
arbeidet på skolen. Som arbeidsplass må skolen ha ein personalpolitikk som også tar vare på
einskildmennesket.


Organisering:

Borgund vidaregåande skole er primært ein skole med yrkesfaglege studietilbod. Organiseringa av
avdelingane må difor ta utgangspunkt i yrkesfaga for å fremje yrka og faga sin eigenart og kultur.
o Skolen skal ha ein administrativ overbygnad med rektor, assisterande rektor og avdelingsleiarar
(inspektør 2).Skolen skal vere organisert slik at avgjerder kan takast nærast mogleg den det gjeld.
Administrasjonen må vere oppbygd slik at det går klart fram kven som er næraste overordna for
kvar einskild i organisasjonen.

· Skolen skal ha ein avdelingsstruktur med rimeleg grad av sjølvstyre.

· Avdelingane kan i samråd med skoleleiinga elles, få høve til å prøve ut ulike
organiseringsformer.

· Skolen skal vere organisert slik at elevar og tilsette kan ha eit sosialt og fagleg fellesskap på
tvers av utdanningsprogram/studieretningar og programområde/fag.

· Kvar avdeling har sitt eige hovudområde der grupper får sine eigne basar som inneheld den
plass og det utstyr som skal til for å nå målsettinga med utdanninga.

· Skolen skal vere organisert slik at den kan vere open på ettermiddags- og kveldstid for elevar,
tilsette og andre som ønskjer å arbeide der, eller låne skolen sine lokale til kurs,
organisasjonsarbeid o.a.

· Lærarane er samla i eigne kontorfellesskap på kvar avdeling. Allmennfaglæraren skal i størst
mogleg grad vere knytt til ei avdeling. Likevel slik at dei også kan ha høve til å søkje fagleg
fellesskap innanfor sine fag.

· For å utvikle gjensidig utveksling av kompetanse, må skolen organiserast slik at personalet
kan hospitere utanfor skolen og at skolen kan få utøvarar utanfrå inn i skolen. Likeeins må
skolen ha plass til å drive ressurssenterverksemd og vaksenopplæring innafor dei
utdanningsprogramma og programområda som skolen gir opplæring i elles.

· Alle utdanningsprogram og programområde skal om ynskjeleg kunne drive skolebedrift
og/eller ungdomsbedrift. Ressurssenterverksemd
Denne avdelinga ved Borgund vgs skal vere med å utvikle skolen til eit opplæringssenter for lokalt og
regionalt arbeids- og næringsliv i tråd med fylkeskommunen si regionale utviklarrolle, samstundes
som ein også skal gi tilbod som gir vaksne dei rettane dei har til vidaregåande opplæring slik det er
peika på i fylkestingssaka. Den nye lova om vaksne sin rett til opplæring, vil stille nye og store krav til
den vidaregåande skolen. Her vil det både vere tale om kurs retta mot einskilpersonar/grupper og kurs
retta mot og/eller i samarbeid med næringsliv eller offentleg verksemd i skolen sitt omland.

LÆREPLAN

PROGRAMOMRÅDE FOR DATAELEKTRONIKARFAGET

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG3

Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjeld frå 1. august 2008.

Føremål

Dataelektronikarar arbeider med system og utstyr som er integrerte på ei rekkje område i samfunnet, frå underhaldning og multimedium til telemedisin og satellittbasert navigasjon. Elektroniske kontroll- og styringssystem har fått stadig større innverknad på tryggleik og drift i samfunnet vårt. Vidare er det svært viktig for store delar av næringslivet å ha data- og elektronikksystem som fungerer godt. Data- og elektronikksystem gjer det mogleg å samhandle med andre, å kommunisere på tvers av geografiske og sosiale grenser og å effektivisere arbeid og handel på ein global marknad. Slike høgteknologiske system krev dataelektronikarar som kombinerer stor fagleg breidd med målretta spesialisering. til installasjon, drift og vedlikehald.

Dataelektronikarar utviklar evna til å arbeide effektivt og nøyaktig. Utøvinga av faget fremmar evna til innovasjon, nytenking og løysingsorientering. Det aukar medvitet om lokale, nasjonale og globale miljøutfordringar knytte til betre ressursutnytting og ei berekraftig utvikling.

Opplæringa i dataelektronikarfaget skal leggje vekt på oppbygging, funksjon og verkemåte for ulike system, apparat og utstyr. Kunnskap om og haldningar til gjeldande regelverk skal vere sentrale element. Opplæringa skal leggje vekt på personvern, informasjonstryggleik og etikk. Vidare skal ein i opplæringa trekkje fram eltryggleik, arbeidsmiljø, kvalitetssikring, kundehandsaming, samarbeidsevne og bedriftsøkonomi. Haldningar og ferdigheiter til å kunne utføre eit fagleg godt og estetisk handverk skal òg vere sentrale faktorar.

Opparbeiding av kompetanse på systemoppbygging, systeminstallasjon, systemdrift og systemintegrasjon skal danne grunnlag for å setje seg inn i eksisterande og i framtidige system.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er dataelektronikar.

Struktur

Dataelektronikarfaget er samansett av to programfag. Programfaga utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Oversikt over programfaga:

Omtale av programfaga

System og infrastruktur

Programfaget system og infrastruktur omfattar kunnskap om gjeldande regelverk og forvaltning og om planlegging, montering, idriftsetjing, vedlikehald, feilsøking, reparasjon og dokumentasjon av system tilpassa forretningsområdet til data- og elektronikkbedrifter. Integrert i programfaget er kundehandsaming, lønnsemdsvurderingar, informasjonstryggleik, måleteknikk, utrekningar, kommunikasjon, kvalitetssikring, eltryggleik, arbeidsmiljø og bruk av digitale verktøy.

Apparat og utstyr

Programfaget apparat og utstyr omfattar vedlikehald, feilsøking og reparasjon av apparat og utstyr som inneheld grunnleggjande løysingar for elektroniske krinsar, og elles apparat og utstyr tilpassa forretningsområdet til data- og elektronikkbedrifter. Integrert i faget er måleteknikk, kalkylar, systematisk feilsøking, lønnsemdsvurderingar, etikk, kvalitetssikring, eltryggleik, arbeidsmiljø, entreprenørskap og bruk av digitale verktøy.

Timetal

Timetalet er oppgitt i einingar på 60 minutt.

Vg3

System og infrastruktur 390 årstimar

Apparat og utstyr 535 årstimar

Grunnleggjande ferdigheiter

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I dataelektronikarfaget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i dataelektronikarfaget inneber å kommunisere tydeleg og presist i faglege samtalar og diskusjonar med kundar, kollegaer, leverandørar, produsentar og fagfolk frå andre fagområde.

Å kunne lese i dataelektronikarfaget inneber å forstå og tolke ulike norske og engelske fagtekstar som er nødvendige for å sikre fagleg oppdatering, og som sikrar at arbeidet heile tida blir utført i samsvar med gjeldande regelverk og tilrådingar og dei behova kunden har.

Å kunne rekne i dataelektronikarfaget inneber å gjere utrekningar i samband med planlegging, systematisk feilsøking, vurdering av måleresultat, kostnadsoverslag, vurdering av lønnsemd, dokumentasjon av utført arbeid og tolking av program, system og verkemåten til ulike apparat.

Å kunne bruke digitale verktøy i dataelektronikarfaget inneber å gjere informasjonssøk, kommunisere, installere, konfigurere og feilsøkje. Digitale verktøy blir òg brukte til programmering, justering, dokumentasjon, planlegging, simuleringar og produksjon av teknisk underlag på ulike system og einingar.

Kompetansemål

Etter Vg3

System og infrastruktur

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

•  gjere greie for forretningsområdet til data- og elektronikkbedrifter innan system og infrastruktur

•  planleggje, montere, setje i drift, gjere funksjonstestar på, søkje etter feil i og dokumentere system som tilhøyrer forretningsområdet til data- og elektronikkbedrifter

• planleggje, montere, konfigurere, setje i drift, søkje etter feil på og dokumentere tenar- og klientbaserte datasystem og nettverk

•  velje feilsøkingsstrategi, velje instrumentoppsett, gjere overslag over venta måleverdiar, måle elektriske storleikar og vurdere måleresultatet

•  gjere risikovurderingar av det arbeidet som blir utført, kontrollere resultatet og vurdere kvaliteten på eige arbeid

•  bruke eit fagleg presist språk i kommunikasjon med kundar, leverandørar, supportpersonell, kollegaer og representantar frå andre fagområde

•  utføre arbeidet fagmessig og nøyaktig i samsvar med gjeldande regelverk, standardar, rettleiingar og teknisk dokumentasjon frå produsentar, for å oppfylle krav til elektronisk kommunikasjon, informasjonstryggleik, eltryggleik og persontryggleik

•  utføre arbeidet i samsvar med rutinar for internkontroll og kvalitetssikring

•  gjere greie for organiseringa og eigarstrukturen og gjere greie for kva for faktorar som påverkar lønnsemda i data- og elektronikkbedrifter

•  gjere greie for arbeidstakarens rettar og plikter i data- og elektronikkbedrifter på bakgrunn av gjeldande regelverk og avtaleverket mellom partane i arbeidslivet

•  gjere greie for korleis data- og elektronikkbedrifter påverkar samfunnet lokalt, nasjonalt og globalt

• gjere greie for systemet for autorisasjon og nummer- og frekvensforvaltning

•  dokumentere eiga opplæring innan system og infrastruktur

Apparat og utstyr

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• beskrive forretningsområdet til data- og elektronikkbedrifter innan apparat og utstyr
• utføre kontroll, vedlikehald og reparasjon av apparat og utstyr som tilhøyrer forretningsområdet til data- og elektronikkbedrifter
• velje feilsøkingsstrategi, velje instrumentoppsett, gjere overslag over venta måleverdiar, måle elektriske storleikar og vurdere måleresultatet
• gjere risikovurdering av det arbeidet som blir utført, kontrollere resultatet og vurdere kvaliteten på eige arbeid
• bruke eit fagleg presist språk i kommunikasjon med kundar, leverandørar, supportpersonell, kollegaer og representantar frå andre fagområde
• utføre arbeidet fagmessig og nøyaktig i samsvar med gjeldande regelverk, standardar, rettleiingar og teknisk dokumentasjon frå produsentar, for å sikre krav til eltryggleik, og persontryggleik
• utføre arbeidet i samsvar med rutinar for internkontroll og kvalitetssikring
• rettleie kundar og vurdere lønnsemda for kunde og bedrift i samband med reparasjons- og serviceoppdrag
• drøfte miljøutfordringar ved elektronisk avfall og produksjon av elektroniske apparat og utstyr
• vurdere og teste ut idear til produkt og tenester med tanke på utvikling, marknadsbehov og verdiskaping
• dokumentere eiga opplæring i apparat og utstyr

Vurdering

Vg3 dataelektronikerfaget

Føresegner for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Eksamen for privatister  

Fagprøva

Dei generelle føresegner for vurdering er fastsett i forskrift til opplæringslova.

KLAGERETT FOR ELEVAR OG LÆRLINGAR

(Etter Opplæringslova § 2-3 tredje ledd, § 3-4 første ledd, § 4A-4 femte ledd)

Forskrift til opplæringslova

§ 5-1. Kva det kan klagast på

       Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag-/sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering. Det kan også klagast på vedtak om ikkje å setje standpunktkarakter. I grunnskolen kan det dessutan klagast på terminkarakter som er ført på vitnemålet, jf. § 3-27.

§ 5-2. Kven som kan klage

       Elevar, lærlingar, lærekandidatar, privatistar og praksiskandidatar eller dei som desse gir skriftleg fullmakt, har klagerett. Foreldra eller dei føresette til umyndige elevar, lærlingar, lærekandidatar, privatistar og praksiskandidatar har sjølvstendig klagerett. Dersom eleven, lærlingen, lærekandidaten, privatisten eller praksiskandidaten er under 15 år, kan dei ikkje klage utan skriftleg samtykke frå foreldra eller dei føresette. Sjå også § 5-15 om klage på realkompetansevurdering.

§ 5-3. Avgjerd i klagesaka

       Behandling av klage på karakter eller realkompetansevurdering kan føre til at karakteren eller realkompetansevurderinga blir ståande, eller til at denne blir endra til gunst eller ugunst for klagaren. Avgjerda skal grunngivast. Avgjerda er endeleg og kan ikkje klagast på.

       Fører klagebehandlinga til endring av vitnemålet eller kompetansebeviset, skal det skrivast eit nytt, og tidlegare vitnemål/kompetansebevis skal leverast tilbake.

       Behandling av klage på fag-//sveineprøve kan føre til at karakteren blir endra frå ikkje bestått til bestått.

§ 5-4. Saksgangen ved klage

       Dei som har klagerett etter § 5-2, skal få opplysningar om høvet til å klage, klagefristen og om kva klagen skal innehalde, i medhald av denne forskrifta og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningslova) § 29, § 30, § 31 og § 32. Dei som har klagerett, skal også få informasjon om at dei har rett til å få retningslinjene som sensorane har fått, og grunngiving etter § 5-7.

       Klagen skal sendast til den skolen der klagaren er elev. Privatistar sender klagen til den skolen der eksamen er halden. Klage som gjeld fag-/sveineprøve, skal sendast til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda der prøva er halden.

       Når det gjeld klagar i samband med sentralt gitt eksamen med sentral sensur i grunnskolen og vidaregåande opplæring, skal skolen sende klagen saman med prøvesvaret til Fylkesmannen, jf. § 5-9. Ved klage i fag der det blir vurdert fleire svar, skal alle elevsvara leggjast ved.

       Klage på realkompetansevurdering skal sendast til den instansen som har vurdert realkompetansen, sjå elles § 5-15.

§ 5-5. Klagefristar

       Fristen for å klage på vedtak som gjeld eksamenskarakterar og standpunktkarakterar, er 10 dagar.

       Fristen for å klage på vedtak om vurdering av den praktiske delen av fag-/sveineprøva og realkompetansevurdering er 3 veker.

       Fristen skal reknast frå tidspunktet når meldinga om vedtaket er komen fram til den som har klagerett, eller når den som har klagerett, burde ha gjort seg kjend med vedtaket. Fristen blir avbroten når den som har klagerett, ber om grunngiving for vedtaket. Ny frist gjeld frå det tidspunkt klagaren har fått grunngivinga.

§ 5-6. Formkrav

       Klagen må fremjast skriftleg, og underskrivast av klagaren eller eventuelt av ein med fullmakt. Klagen skal nemne det vedtaket som det blir klaga på, og dersom det er nødvendig, gi opplysningar som gjer det mogleg å avgjere spørsmål om klagerett og om klagefristen er halden. Klagen bør innehalde årsaka til klagen, bortsett frå klagar etter § 5-9.

§ 5-7. Rett til grunngiving

       Den som har klagerett, jf. § 5-2, kan innanfor klagefristen krevje grunngiving for karakterar i fag der det blir halde munnleg eksamen, fastsett standpunktkarakterar, karakter for praktisk eksamen eller standpunktkarakter i orden og i åtferd. Grunngivinga skal givast av sensor eller ein lærar som har vore med og fastsett karakteren.

       Dersom ein elev ikkje får standpunktkarakter eller får ikkje bestått som standpunktkarakter, kan det krevjast grunngiving for det.

       Den som har klagerett, kan ikkje krevje grunngiving for karakterar til skriftleg eksamen.

§ 5-8. Rett til å gjere seg kjend med sitt eige svar og eventuelle retningslinjer for sensorar ved skriftleg eksamen

       Eleven, privatisten og lærlingen har etter at karakteren ved skriftleg eksamen er fastsett, rett til å gjere seg kjend med sitt eige svar. På oppmoding skal han eller ho få kopi av svaret. Eleven, privatisten og lærlingen kan også krevje å få lagt fram eventuelle retningslinjer som sensorane har fått til hjelp ved sensureringa.

§ 5-9. Klage på karakter til skriftleg eksamen. Klageinstans og klagebehandling. Oppbevaring av eksamenssvar ved skriftleg eksamen

       Klageinstansen for vurdering av skriftleg eksamen i grunnskolen er ei klagenemnd på 3 medlemmer. Fylkesmannen i kvart fylke nemner opp klagenemnda.

       Klageinstansen for vurdering av skriftleg sentralt gitt eksamen med sentral sensur i vidaregåande opplæring er ei klagenemnd oppnemnd av Fylkesmannen. Klageinstansen for vurdering av skriftleg lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring er ei klagenemnd oppnemnd av fylkeskommunen etter retningslinjer frå Fylkesmannen.

       Medlemmene av ei klagenemnd må ikkje ha vore med i førstegongsbedømminga og bør så langt det lèt seg gjere, ikkje vere frå same skolen som klagaren. Når det er felles sensur for fleire grunnskolar, skal medlemmene så langt råd er ikkje vere frå same skolen som klagaren.

       Klagenemnda skal gjerast kjend med den karakteren prøvesvaret fekk ved den ordinære sensuren. Nemnda skal elles ikkje få andre opplysningar enn svaret og dei opplysningane som kan leggjast ved svaret ved eksamen. Nemnda skal ikkje gjerast kjend med eventuell grunngiving for klagen.

       Når det gjeld klage på karakter til skriftleg eksamen, prøver nemnda alle sider ved karakterfastsetjinga. Finn nemnda at karakteren er urimeleg i forhold til eksamensprestasjonen, set ein ny karakter.

§ 5-10. Klage på karakter ved munnleg eksamen. Klageinstans og klagebehandling

       Ved munnleg eksamen kan det berre klagast på formelle feil som kan ha noko å seie for resultatet. Ved klage på munnleg eksamen hentar rektor inn fråsegn frå sensor og eksaminator og sender desse fråsegnene og klagen saman med si eiga fråsegn til Fylkesmannen når det gjeld klagar i grunnskolen, og til fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde som klageinstans, når det gjeld klagar i vidaregåande opplæring. Kopi av fråsegnene skal sendast til klagaren.

       Dersom klagaren får medhald i klagen ved munnleg eksamen, skal karakteren annullerast, og klagaren har rett til å gå opp til ny eksamen. Dersom klagaren vel å gå opp til ny munnleg eksamen, skal prøvesvaret bedømmast av ein ny sensor.

       Gjeld klagen prøve i trekkfag, skal det trekkjast fag på ny. Eleven skal få melding om faget med same frist som ved ordinær prøve.

§ 5-11. Klage på eksamensresultat ved andre, ikkje-skriftlege eksamenar i vidaregåande opplæring

       Ved andre ikkje-skriftlege eksamenar enn munnleg eksamen, der det ikkje ligg føre dokumentasjon som kan vurderast av ei klagenemnd, kan det berre klagast på formelle feil som kan ha noko å seie for resultatet. I slike tilfelle skal ein følgje same prosedyren som for munnleg eksamen, jf. § 5-10.

       Dersom ein slik eksamen resulterer i dokumentasjon som kan vurderast fagleg av ei klagenemnd, skal ein følgje same prosedyren som for skriftleg eksamen, jf. § 5-9.

§ 5-12. Klage på standpunktkarakter. Klageinstans og klagebehandling

       Ved klage på standpunktkarakter eller vedtak om ikkje å fastsetje standpunktkarakter kan klageinstansen berre vurdere om gjeldande føresegner om karakterfastsetjing er følgde. Med klagen skal det følgje fråsegn frå faglæraren om korleis karakteren er fastsett, eller kvifor det ikkje er sett karakter, og fråsegn frå rektor om saksbehandlinga ved skolen. Klagaren skal få kopi av fråsegna.

       Klageinstansen i grunnskolen er Fylkesmannen i kvart fylke. Klageinstansen i vidaregåande opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde.

       Dersom klagen blir funnen rettkomen, må klageinstansen presisere kva for reglar ein meiner er brotne eller det kan reisast tvil om er brotne, og sende saka tilbake til skolen. Klageinstansen skal informere klagaren om resultatet av klagebehandlinga. Rektor og faglæraren gjennomfører ny vurdering. Rektor set endeleg karakter. Den nye avgjerda kan det ikkje klagast på.

       Finn klageinstansen at klagaren ikkje kan få medhald, er avgjerda endeleg.

§ 5-13. Klage på karakter i orden og i åtferd. Klageinstans og klagebehandling

       Ved klage på karakter i orden og i åtferd skal kontaktlæraren til eleven og rektor gi fråsegn som saman med klagen skal sendast til klageinstansen. Fråsegna skal gjere greie for kva for karakterar i orden og i åtferd som har vore gitt tidlegare, kva for tiltak skolen har sett i verk for å rette på forholda, og ei fyldig grunngiving for karakteren. Kopiar av ordensreglementet for skolen, utskrift av protokollen som viser korleis skolen har behandla saka m.m., skal leggjast ved fråsegna. Ved klage i grunnskolen skal det også gjerast greie for om heimen har vore varsla om at karakteren kunne bli sett ned, og eventuell annan korrespondanse med foreldra eller dei føresette. Klagaren skal ha kopi av fråsegna.

       Klageinstansen i grunnskolen er Fylkesmannen i kvart fylke. Klageinstansen i vidaregåande opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde.

       Klageinstansen avgjer om klagen skal føre til at karakteren blir endra til gunst eller ugunst for klagaren.

§ 5-14. Klage på bedømminga av den praktiske delen av fag-/sveineprøva i vidaregåande opplæring

       Klage på den faglege vurderinga av prøvearbeidet til ikkje bestått skal sendast til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda i det fylket der prøva er gjennomført, jf. § 5-4 andre ledd siste punktum. Yrkesopplæringsnemnda sender klagen til prøvenemnda.

       Klageinstansen for klage på bedømming av fag-/sveineprøve er klagenemnda som er oppnemnd i samsvar med opplæringslova § 12-6.

       Medlemmene i klagenemnda må ikkje ha vore med i førstegongsbedømminga og bør ikkje vere frå ei lærebedrift der klagaren er lærling.

       Klagenemnda kan gjere om resultatet frå ikkje bestått til bestått, avvise klagen eller oppheve avgjerda i prøvenemnda og vise til ny prøve.

       Klage som er grunngitt med formelle feil eller andre ikkje-faglege forhold, skal behandlast av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda som førsteinstans, og med fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde, som klageinstans.

       Dersom det er gjort formelle feil som kan ha hatt avgjerande verknad for prøveresultatet, skal avgjerda i prøvenemnda opphevast. Prøva skal da reknast for ikkje gjennomført, og klagaren har høve til å gjennomføre ny prøve så snart som mogleg.

§ 5-15. Klage på realkompetansevurdering

       Ved klage på realkompetansevurdering, jf. § 4-37 og § 6-27, gjeld klagereglane i forvaltningslova bortsett frå det som følgjer om klageinstansen sin kompetanse i § 5-3 første ledd.