VURDERINGSKOMMUNIKASJONSKOMPETANSE

 

Borgund Vidaregåande Skole Gruppe 3ELDA1 (Dataelektroniker).
20©12 Vidar B. Tysnes rev. 01.12.2012 .

 

FORORD

Jeg vil med dette kompendium sette fokus på ulike typer læringsfremmende og anerkjennende vurderingskommunikasjon i forhold til skolebasert vurdering på både elever og ansatte.

Vurderingskommunikasjonen kan brukes både på formativ, undervegs og summativ vurdering.
Da det er formativ og- undervegsvurdering som er de mest læringsfremmende blir det mest fokusert på disse.

Den første delen (grønn del) vil omhandle kommunikasjonsteori, generell vurdering og forklaring på sentrale begreper. Hoveddelen (rød del) vil omhandle vurderingskommunikasjonskompetanse, feedback, egenvurdering og refleksjoner samt metaformene.

Avsnitta i innholdsfortegnelsen er angitt med § som er hyperlinket internt i dokumentet.

Kilder og videre lesing blir henvist til med hyperlinker i selve teksten og under littraturlisten.

 

 

INNHOLD

§ 1. Innledning

§ 2. Kommunikasjonsteori

§ 3. Omgrepsklargjering og sentrale begrep om vurdering

§ 4. Vurderingskommunikasjonskompetanse

§ 5. Praktiske eksempler for å øve inn kompetanse i slik kommunikasjon

§ 6. Litteraturliste

Innhold

§1. Innledning

Forfatteren har arbeidet i den videregående skolen i 30 år, hvorav de siste 15 i en VG3 klasse som for tiden heter Dataelektroniker. Tidligere hadde denne klassen navnet Service-Elektroniker og før det Lyd & Bilde og før det Radio & TV Reparatører.

Utdanning: Fagbrev Radio & TV Reparatør, Elektronikk-Ingeniør, PED-PPU og Fagkurs.
Den største utdannelsen er vel for meg, som for de fleste andre lærere, den autodidakte.

Naboer som ser at jeg noen dager kommer hjem kl. 14:00 tenker vel som så at "ja, ja, det er noen som har det ....". En liten prat med min samboer klargjør hva som er det faktiske forholdet her.

Alle tekniske fag generelt og Data & Elektronikk spesielt har en meget høy utviklingsfrekvens, så her nytter det ikke å "snu bunken". På grunn av dette må undervisningsunderlaget bygges opp på nytt hvert år. Det finnes ikke lærebøker i faget, så Internet og egne notater må brukes.

Til dette arbeidet bruker jeg egenvurderingskommuniukasjon, da det ikke finnes mange andre å kommunisere med. Arbeidet er ofte ensomt. Selv om vi har masse fagmøter og pedagogiske møter på skolen så må avlæringen til slutt gjøres til min egen.

Da jeg i 1998 overtok denne klassen fra min tidligere kollega, fikk jeg 6 pappesker fulle med overhead-transparenter. De var med bilder, grafer, tekst og piler hit og dit - alt i farger. Fantastisk.
Jeg håper han ikke leser dette, for alt måtte kastes. Dette var hans kognitive tanker. Det fungerte ikke for meg. Slik er det med PED også. Ingen fasit. Bare mange fasiter som må plukkes av og passes inn i det komplekse samspillet med nye mennesker hvert år. Spennende !

Jeg vil tro at både avdelingsledere og rektorer osv vil ha det på samme måten.

Når det gjelder klassen VG3 Dataelektroniker så er det slik at den kjører etter en såkalt avviksmodell. Dette innebærer at de får anledning til å gå opp til fagprøven direkte etter VG3 i skole. De slipper å gjennomføre den resterende verdiskapningstiden på 18 måneder før de tar fagprøven.

Det jeg vil nevne i denne sammenheng er at alle de elevene jeg har hatt med IOP har gjennomført og fått vurdering, har gått opp til den skriftlige sentralgitte eksamen med bestått og har gått opp til fagprøven og bestått !! Dette betyr at om noen har sykommer, diagnoser eller problemer fra tidligere skolegang så viser dette i praksis hva som kan skje når de begynner med noe de er interessert i.

 

 

Innhold

§2. Kommunikasjonsteori

Kommunikasjon er retorikkens domene
Enhver som bare har tenkt tanken om å utvikle et nytt kommunikasjonskonsept, ville ha stort utbytte av ganske enkelt å ta i bruk grunnprinsippene for retorisk språkbruk, for i retorikk ligger selve evnen til å kommunisere. Men hva er egentlig retorikk, og hvordan bruke retorikk i en gitt ledelsessituasjon?

Det finnes ingen enkelt dekkende definisjon på retorikk. Som Aristoteles hevdet, har retorikken ikke noe spesifikt domene eller innhold i seg selv, ettersom den finnes overalt. Fra sin spede begynnelse har retorikken traversert tiden som en berg-og-dal-bane. Fra en posisjon som den mest essensielle læren av alle kunstene, til det farligste av verktøy, sank den til det John Locke i 1690 kalte "det mektige instrument for svik og bedrag". Likevel hevet den seg til igjen å få en posisjon som favnet alle kommunikasjonsaktivitetene for å informere, overtale eller behage. I dag har retorikken igjen som oftest Aristoteles' definisjon: "Evnen til i en hver situasjon å finne alle mulige overtalelsesmetoder."

Fem verktøy
Ifølge Aristoteles blir folk bare overbevist når de får et logisk budskap som berører dem emosjonelt, fra en person som har troverdighet. Enten vi ønsker å informere, underholde eller overbevise, har retorikkens verktøykasse fem generelle verktøy:


1. Intellectio – Nesten alle begynner i feil ende når de skal bygge opp et budskap. De starter med å stille seg spørsmålet "hva vil jeg si – formidle til publikum – hva vil jeg de skal huske?" Dette bryter med det første prinsippet for kommunikasjon: Det handler ikke om deg, det handler om dem. Du kan ikke overbevise noen om noe ved å stille spørsmålet om hva som er viktig for deg. Intellectio er kunsten og evnen til å analysere sitt publikum for å forstå deres sannsynlige reaksjoner på budskapet, og basert på denne forståelsen, utvikle et målgrupperettet budskap for å kunne gi tilhørerne det de trenger å høre og se for å godta budskapet.

2. Inventio – Omtrent 90 prosent av alle budskap inneholder ikke noe budskap. Folk er svært flinke til å snakke om hva de vil si uten egentlig å si det. Inventio er evnen til omhyggelig å konstruere et presist og målgrupperettet budskap underbygd med de rette målgrupperettede argumentene i riktig mengde og av riktig type, og underbygge disse med bevis av riktig mengde og type.

3. Dispositio – Evnen til å kommunisere krystallklart og ordne tankene for maksimal gjennomslagskraft, det er disposisjonens kunst. De fleste tror at en disposisjon bare består av begynnelse, midtdel og avslutning, eller fortid, nåtid og fremtid. De fleste er ikke klar over at det finnes spesifikke, og nødvendigvis forskjellige, disposisjoner for informative kontra overbevisende budskap. Det å få riktig struktur på kreativiteten er avgjørende for å være klar og overbevisende.

4. Elocutio – Vi har alle hørt at "det er ikke hva du sier, men hvordan du sier det som teller". Oftest er "hvordan" vel så viktig som "hva". Elocutio er evnen til å overføre ikke bare tankene dine, men også følelsene dine, til publikum. Det er evnen til å styre tilhørernes oppmerksomhet mot eller bort fra ideer, og levere et budskap tilhørerne ikke kan glemme, ikke bare å levere et de kan huske.

5. Actio – All forskning på kommunikasjon viser at kommunikasjon ikke finner sted på ordplanet alene, men også gjennom kroppsspråket. Actio går langt hinsides godt og dårlig kroppsspråk og omfatter det begrepet vi i dag kaller "personal branding". Actio handler også om å tilpasse ikke bare budskap og innhold til publikum, men også om din egen person. Actio handler om å forstå sitt publikum - hvem de fysisk trenger å se for at de skal godta budskapet, og deretter projisere bildet av denne personen til dem.

Uansett definisjon; retorisk kommunikasjon er det primære verktøyet vi bruker for å manipulere, influere eller styre andre menneskers tanker. Retorikk er veikartet vi må følge ved utvikling av all kommunikasjon som har som formål å skape forståelse, utfordre holdninger og overbevisninger, endre atferd og stimulere handling. Gjennom retorikk er vi i stand til å bygge organisatorisk drivkraft bak handlinger vi ønsker, og motstand mot handlinger vi ønsker å blokkere. Disse ferdighetene er kritiske for vår evne som ledere til å få ting gjort.
Til syvende og sist er retorikk evnen til selv å velge hvilke tanker du ønsker andre skal tenke og hvilke handlinger du ønsker de skal foreta seg. Dette virkemiddelet brukes hver dag av dyktige reklamefolk, PR-ansvarlige, advokater, næringslivstopper og politikere. Det kan brukes godt, det kan brukes dårlig. Men det kan ikke unngås.

Retorikk og ledelse
Dyktige ledere forstår sitt publikum. Dyktige ledere forstår hva som beveger og motiverer folk. De forstår hva de kan høre og hva de ikke kan høre. Dyktige ledere forstår hvordan de skal sende budskap gjennom åpne dører, ikke drive dem gjennom vegger. Dyktige ledere forstår at det bare finnes tre måter å nå og overbevise et publikum på: gjennom rasjonell, emosjonell og verdiorientert appell. De vet hvilken av disse de skal bruke, og når. Dyktige ledere vet hvordan de skal dele opp et budskap uansett kompleksitet, for å gjøre det forståelig for andre som ikke sitter inne med samme kunnskap som dem. Dyktige ledere vet hvordan de skal si det de har å si for å tegne levende, minneverdige og motiverende bilder. De vet at eksemplets makt er stor, og at atferd, handling og avgjørelser også er måter å kommunisere på. Disse kommunikasjonsvirkemidlene må være innrettet etter og stemme overens med hva de sier, for å sikre den troverdigheten som er nødvendig for at budskapet skal bli godtatt.

Konklusjon
Sannheten er at ord har et enormt potensial til enten å skape eller forhindre organisatorisk handling. Uten de riktige ordene brukt på riktig måte, vil kanskje de riktige handlingene aldri finne sted. Vår evne til å lede og treffe tiltak avhenger av vår evne til å bruke retorikken som en taler, en lytter og en leder. Retorikk er så visst ikke den eneste lederevnen, men det er den mest kritiske. For dem som ikke behersker retorikken, kommer kommunikasjonen i veien for budskapet. Har du aldri tatt et kurs i retorikk, er det kanskje på tide?

 

Innhold
§ 3. Omgrepsklargjering og sentrale begrep om vurdering

• Konstrukt = Validitet (hvor skal jeg)
bGrunnlaget for gode meldinger til elevene ligger i klare og synlige mål (planer) for undervisningen.
bllUnderveisvurdering fører frem til karakterfastsettelsen ved standpunkt (basert på lærerens konstrukt).

• Summativ = tilbakemelding og egenvurdering (hvor er jeg)
bSummativ vurdering er vurdering i forhold til et mål, ofte definert i en læreplan. Den gis etter at et arbeid
bller avsluttet, gjerne som en standpunktkarakter eller som en eksamenskarakter. Den inneholder sjelden noe
bllforbedringspotensial eller kommentarer. Summativ vurdering kan også si noe om skolens nivå eller det
bllnasjonale nivået.

 

bbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbb



• Formativ
= fremovermelding, undervisning, individuelt arbeid (hvordan komme dit)

bbFormativ vurdering gis undervegs for å støtte læringen. Den vil alltid inneholde kommentar, skriftlig eller muntlig, slik at eleven kan se sitt forbedringspotensial.
bbDen identifiserer læringsbehovet for så å svare på dem. I stedet for vurdering AV læring vurderer man FOR læring.
bbMeldinger generelt skal gi eleven informasjon som gjør han i stand til å komme nærmere målet og er mest effektiv når:

bbb• Den kommer til rett tid
bbb• Den knyttes opp mot mål for arbeidet
bbb• Eleven forstår målene for oppgaven
bbb• Den fokuserer på oppgaven, ikke eleven
bbb• Den gir informasjon om hva som er bra og hva om kan endres
bbb• Den tilbyr strategier, ikke løsninger
bbb• Den utfordrer, krever handling og er oppnåelig.

 

bbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbb

• Assessment (som regel oversatt med vurdering) – innsamlingsprosessen av dokumentasjon og b”bevis”.

• Evaluation (også ofte oversatt med vurdering) – prosessen som legger verdi til dokumentasjonen bdvs. gi en bedømming.

• Grading (karaktersetting) – å oversette bedømmelsen til en bokstav eller et tall.

• Feedback (tilbakemelding / framovermelding) – kan oversettes med vurderingskommunikasjon.



Med feedback forstår vi all vurderingskommunikasjon eller kommunikasjon om vurdering mellom to parter, både den som ser bakover på det som er oppnådd, og den som ser framover mot framtidige mål.

For at feedback skal fungere, må deltakerne både være motivert for, gjort kjent med, og i stand
til å ta innover seg tilbakemeldingen. Det handler om å organisere og bearbeide tilbakemeldinger for å tolke dem på sin egen måte og til slutt internalisere og integrere den nye kunnskapen i sin egen viten.

 

nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn


Hvorfor er det så vanskelig å gi ærlig, faglig og objektiv feedback, og samtidig vise følelsesmessig engasjement? Det er vanskelig å være bøddel, har noen sagt, og dermed har man satt ord på det som er et av vår største utfordringer i den norske skolen.

 

• Kompetanse vs kunnskap

Kunnskap:

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne for en bestemt hensikt. Muligheten til å vite noe er en sentral (og kontroversiell) del av filosofien og har sin egen avdeling, epistemologi ( erkjennelsesteori eller læren om sannhet ).

På et mer praktisk nivå er kunnskap noe som er felles og delt mellom en gruppe av mennesker og i denne sammenhengen kan den bli manipulert og behandlet på ulike måter. Kunnskap tilegnes i lys av det miljø vi lever i – ifølge Thomas Kuhn tilhører vi et paradigme som farger våre erfaringer

Kilde: Wikipedia

Kunnskap kan glemmes hvis den ikke holdes ved like.

 

Kompetanse:

I dagligspråket defineres kompetanse gjerne som evnen til å klare en oppgave eller beherske et yrke i møte med komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Man deler gjerne inn kompetanse i kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Noen tar også med begrepet evner. Vi skiller ofte mellom teoretisk og praktisk kompetanse, hvor teoretisk dekker at man skriftlig eller muntlig kan svare for seg på et visst kunnskapsnivå, mens en altså også må vise dette i praksis, eksempelvis til førerprøvens to deler. Realkompetanse slår disse begrepene sammen uten at det snakkes om formelle krav.

Kilde: Wikipedia

Kompetanse er noe man har lært på en slik måte at den ikke kan glemmes med mindre man rammes av sykdom eller ulykke. Eksempel på kompetanse kan være å sykle, lese og skrive osv.

For å utvikle elevens kompetanse er det avgjørende at vi gir feedback på en måte som både fremmer læring og anerkjenner eleven. Hvis vi blir god til å kommunisere vil elevene få undervisning av høy kvalitet. Ulike former for feedback samt elevens egenvurdering utgjør en stor del av kommunikasjonen.

 

 

Innhold

§ 4. Vurderingskommunikasjonskompetanse


Dette er kompetanse i å vurdere både elever og meg selv ved bruk av kommunikasjon på emner som både jeg selv og elevene har eller skal få kompetanse i.

- Hva betyr det da ?

At jeg er flink til å vurdere både elevene og meg selv ved hjelp av kommunikasjon.

- Hvordan får jeg til det for elevene da ?

a) Først klargjør jeg målene. Uten noe mål blir det meningsløst å bedrive formativ vurderingskommunikasjon. Hovedmålet er å bestå fagprøven. Senere mål kan være videre skolegang.
Tidligere mål er bygget opp som delmål.

b) Så viser jeg hva som er innholdet i emnene vi skal gjennomgå i delmålene til ulike tidspunkter.
Til dette brukes årsplaner, halvårsplaner og ukeplaner.

c) Deretter presenterer jeg de praktiske og teoretiske oppgavene de skal gjennomføre for å nå delmålene.

d) Kompetansebygging:
Jeg tar utgangspunkt i både den sentralgitte fagplanen og den lokaltilpassa fagplanen og finner frem til komptetansemål som er viktige (noen er faktisk viktigere enn andre).

Jeg bruker mange ulike opplæringsmetoder på det samme og viktige kompetansemålet.
Dette for å sikre at eleven får tilstrekkelig kompetanse i emnet (det er jo kompetansen vi er pålagt å vurdere).

Jeg skal ikke sverge på at det alltid blir "ekte" kompetanse som de aldri glemmer, men vi prøver !
Eksempler på dette kommer i §5.

e) Så skal elevene gjennomføre disse oppgavene, selvstendig eller i grupper.
Jeg veileder og foretar undervegsvurdering (prosess).
Når en oppgaver er gjennomført skal elevene vurdere seg selv.
Så skal de levere oppgaven i Fronter.
Praktiske oppgaver skal dokumenteres i Fronter.
Til slutt skal læreren foreta en sluttvudrering (summativ) på oppgaven eller delmålet.
På store oppgaver (som prøvefagprøver) gjennomfører jeg en elevsamtale.

Svar: Skal jeg bli flink til å vurdere må jeg repetere punkt a) til e) ofte. Korrigeringer og refleksjon på det jeg selv gjør i dette arbeidet er meget viktig. Kompetansen på vurderingskommunikasjon har ikke noen perfekt fasit (som ellers i pedagogikken). Den kan bare bli bedre og bedre jo mer vi bruker den. Emnet må holdes "varmt" hele tiden. Vi kan ikke lære det en gang og så glemme det.
Derfor kan ikke ordet refleksjon gjentas nok.



Først målet:

Totaloversikten.

 

 

Mål etter fagbrevet.

 

 

 

Detaljene.

 

Så planer for å nå målene:

Dynamisk Årsplan.

 

Dynamisk Halvårsplan T1.

 

Dynamisk Halvårsplan T2.

 

Dynamiske Ukeplaner.

PLAN UKE 48 FOR VIDAR

 

Mandag
Tilstedeværelse fra 08:15 til 10:00

 

Tirsdag
VG3
1-5 t. Seriekommunikasjon RS232. Tavle. Oppgave om seriell kommunikasjon.

Praksis. Sette opp værstasjon uten unit. FTP på WLAN ? Levere oppgaver.
Team-møte

 

Onsdag
VG1
1-4 t. PTF. Ad-Hock mellom 2 PC'er. Fortsette med OS. Tweake. Repetisjon til prøva.
VG3

5-7 t. Basismøtet. Multisim, MUX og Paritet. Installere program. Hjemmeleksen.

Praksis. Sette opp værstasjon uten unit. FTP på WLAN ? Levere oppgaver.

Avdelingsmøte

 

Torsdag
1-3 t. PRØVE Dok – Kalk.

Fagmøte

 

Fredag

1-5 t. Praksis: Værstasjon osv. Sette opp værstasjon uten unit. FTP på WLAN ? Levere oppgaver.

Jonas server 1-2. Havnen server 1-2. Thomas “ny” PC med 32 bit.

 

 

Rammemodelloppgaver for å nå delmålene:

Nå begynner jobben !!

 

 

 

 

 

 

Kommunikasjonstyper:

Vi må skille mellom muntlig og skriftlig vurderingskommunikasjon.

Muntlig: Skille mellom uformell og formell på både summativ, undervegs og formativ.
xxxxbbbbbUformell: Den daglige kommunikasjonen både verbalt og visuelt.
xxxxbbbbbFormell: Elevsamtale, karrieresamtale, prososialutviklingssamtale


Skriftlig: Skille mellom uformell og formell på både summativ, undervegs og formativ.
xxxxbbbbbUformell: Konkurranser, glosebingo.
xxxxbbbbbFormell: Undervegsvurdering, kommentarer på løpende prøver / oppgaver.

 

bbbbbbbbbbbbbbbbbbbb

 

:)
:(


- Formidle på en god måte hvordan en oppgave er utført slik at eleven bygges opp.
- Unngå ordet MEN.
- Kalle en spade en spade, ikke bruk ironi som “du er flink til å rote”.
- Være tydelig.
- Hva er kravet i forhold til fagplan, fagprøve og indusrti.
- Formilde krav og forventning til oppgaver.
- Gjelder på alle nivå i organisasjonen.
- Få eleven til å reflektere over resultatet / arbeidet.
- Løfte frem elever når de presterer godt – ta frem det de har gjort bra i andres påhør.
- En vurdering / beskjed er ikke gitt før den er forstått.
- Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf.
bOppl.lov §2-3 og §3-4

 

Tydelig kommunikasjon:

bbbbbbbbbbbbbbbbbbb

Ved å kommunisere tydelig til elevene, kan man unngå at elevene blir
overrasket over sluttvurderingen. Det kan være greit å ha dokumentasjon på en slik
kommunikasjon i forhold til f.eks. en klage på karakteren.

 

Innhold

§ 5. Praktiske eksempler

 

Innhold

§ 6. Litteraturliste